Den følgende teksten er et utdrag fra programmet for NM-junior som Sportsklubben Freidig arrangerte i 1960.

INNKVARTERING
Løperene møter i løpet av lørdagen i Sivilforsvarsleiren ved Leirbrua. Den ligger ca. 6 km syd for Trondheim - så å si i kanten av selve Bymarka, byens herlige utfartsterreng. Leiren egner seg ypperlig som utgangspunkt for en treningstur. Omegnskart, blad III fåes kjøpt i leiren.

OPPHOLDET I LEIREN
.........Lørdag blir det anledning til å kjøpe aftens for en pris av kr 2.50. Det må være stille i leiren fra kl 22.00.

Søndag morgen er det fellesfrokost kl. 7.00 (gratis) og det er også anledning for de som måtte ønske det å smøre matpakke for å ta med seg. Umiddelbart etter vil det i spisebrakken bli holdt opprop og utdeling av nummer, som løperne skal bære på brystet under løpet.

UTKJØRING
Utkjøringen søndag morgen til samlingsplassen før startstedet foregår med busser. Egne kjøretøy kan ikke benyttes. Disse må parkeres i byen allerede på lørdag, da bussene ikke kjører om leiren etter løpet.
Løperne møter frem til bussene løpskledd - treningsdrakt kan trekkes utenpå. Piggsko må ikke taes på før etter framkomsten til samlingsstedet. All bagasje taes med i bussene.

Utkjøringen foregår puljevis og løpere med startnummer:
     1 - 33 tar plass i buss A med avgang kl 8.30
    34 - 67 tar plass i buss B med avgang kl 9.00
    68 - 100 tar plass i buss C med avgang kl 9.30

SAMLINGSSTEDET
Samlingsplassen er avgrenset med hvite løpebånd.
Før start bringer hver enkelt løper selv sin bagasje frem til anvist plass ved veien. Treningsdrakt kan løperene, om det er nødvendig, beholde på inntil like før start. Både bagasjen og hvert enkelt løst plagg må merkes med merkelapp påført navn og startnummer. Merkelapper er innlagt i konvlutten som ble utlevert på løpskontoret.

STARTEN
30 minutter før den starttid som er oppgitt i programmet slippes løperen frem til en post hvor kartet blir utlevert. Posten er utstyrt med papplater som passer til kartstørrelsen, plastposer, impregneringsmiddel, heftemaskin, tape, saks, linjal og lim. Når du slippes frem, trenger du derfor bare å ta med deg kompass og blyant (ikke grønn). Det  er imidlertid selvsagt ikke noen i veien for at du tar med deg egne saker for oppklebing av kartet, men husk at du ikke kommer mere tilbake til samlingsplassen.

Hvis det blir regnvær, henstiller vi til løperne å beskytte kartet med plastpose eller lign. De enkelte poster er riktignok utstyrt med noen ekstra kart og startkort for det tilfelle at noen skulle miste dem eller få dem ødelagt, men du kan ikke gjøre regning med å få byttet kartet på en post hvis du har unnlatt å beskytte kartet som nevnt ovenfor.

Fra posten hvor kartet utleveres til selve startstedet (tidsstarten) er det 18. min gang. Dette høres kanskje mye ut, men det blir sikkert en fin måte å varme seg opp på før start. Løperne skal følge stien som er merket med gul/røde bånd.

Samlingssted etter løpet er avmerket på kart oppslått på posten hvor kartet utleveres.

TERRENGET
Det er naturligvis ikke så mye som på forhånd kan røpes om løypa, kartet og terrenget, men det er noen ting vi allikevel allered kan gjøre rede for.
Løypa er en gjennomgansløype. Tidene for inndragning av postene er slått opp på samlingsplassen før start.
Kartes målestokk er 1 : 25 000 med 10 meters ekvidistanser. Misvisningen er 2,93 gr. vestlig - altså i praksis 3 grader.
Terrenget er typisk trøndersk. Vi vil gjerne gjøre løperene oppmerksomme på at det k a n forekomme mindre såkalte grasmyrer som ikke står på kartet.

AVSLUTNING
Etter løpet vil det bli holdt løpermiddag med premieutdeling i Studentersammfundet i Trondheim. Det vil derfor bli samlet tilbakekjøring til byen, men tidspunktet herfor vil selvsagt avhenge av hvor hurtig løpet kan avvikles. Vi håper å komme avgårde ved 15-tiden.

GOD TUR I MARKA OG LYKKE TIL !

På denne tiden ble løpsterrenget holdt hemmelig til løperne var fremme på samlingsplassen. Da kunne de få vite hvor de befant seg.  I dette tilfellet var samlingsplassen for starten på Bostad i Klæbu og mål ved Bjørkli ved Selbusjøen. Løypen hadde 8 poster og var ca 8,8  km lang. Vinneren, Knut Nordås fra Halden brukte 1.14.18 og var knappe 4 min. foran andremann.

Ved starten var det et kartoppslag der startstedet og første post var inntegnet. Løperene måtte selv tegne inn posten på løpskartet. Og på første post var det kartoppslag der neste post kunne tegnes av.

På hver post var det postmannskap som skulle kvitere på kontrollkortet løperne hadde med seg. Selve posten var merket med to 30 til 60 cm. store rød/hvite postflagg plasert i 90 graders vinkel i forhold til hverandre.

Men hva med jentene ?

Til slutt tar vi med Rolf Krogstads tips om orientering i Trøndersk terreng:

Orientering i Trøndelag er ikke helt det samme som ellers i landet. Regler og konkuranseformer er de vanlige, men måten å ta seg frem i terrenget, bestemme veivalg og å finne postene kan variere en del fra det de fleste av løperne sørfra er vant til.

Det er terrenget som er hovedårsaken. Trøndersk terreng er storkuppert og langstrakt uten det småkronglete, småkollete og tette som man finner i Østlandsområdet og ellers spesielt på Sørlandet. Det er mer åpent og har større drag når det gjelder myrer, åser og formasjoner forøvrig. Myrene er faste og fine å følge, men kan være en del utflytende uten særlig markert overgang til annen terrengbunn. Ofte er det vanskelig å vite hva som er myr eller ikke av den grunn, og også fordi myrene ofte "henger" i åssidene uten å ligge flatt som vanlig ellers i landet. Bekkedalene kan være trange og bratte, men som regel passerbare selv om stup forekommer.

Det ideelle orienteringsterrenget har vi således ikke her oppe. Orienteringsmessig er det mindre krevende, orienteringen blir litt mer primitiv enn når man har småkuppert, uoversiktlig og mer variert terreng..

Derfor går vi mer "rett på" i våre løyper uten å måtte brodere seg frem mellom småkoller, stup og blautmyrer. Kompassgang og avstandsberegning er viktigere enn å løpe direkte på kartet. Men selvfølgelig må ikke dette siste kuttes ut eller neglisjeres. Man må kombinere alle måtene for å kunne ta seg riktigst og dermed hurtigst frem til postene. Riktig veivalg er like avgjørende her som alle steder ellers der det drives orienteringsidrett. Men kompasset bør være mest mulig med for å kunne gjennomføre det veivalget man har bestemt seg for.

Vil du bli Norsk juniormester 1960, så tenk litt på dette når du i morgen står ansikt til ansikt med selve problemene ute i løypa.

Resultatliste NM jr 1960

- o O o -